Uansett hvordan man vrir og vender på det - smerte er ikke noe annet enn elektriske signaler som hjernen tolker som smerte. Dette er livsviktig - uten smerte ville vi høyst sannsynlig forvoldt vår egen død ganske raskt. Vår forståelse av kroniske smerter har økt dramatisk de siste årene, men det er fortsatt mye vi ikke vet. Mange plager som tidligere har blitt forstått som vonde muskler, låsninger i rygg og nakke, skiver som er ute av stilling [ min favoritt ] og skjevheter i skjelettet blir nå bedre forklart som et problemer i nervesystem og hjerne. Og behandling begynner å dreie seg mer om å stimulere nerver og hjerne på rett vis enn å løse opp musklatur, knekke opp låsninger, sette på plass skiver og rette opp skjevheter.
Fakta er at man ikke finner noen sammenheng mellom dårlig holdning, skjevheter og smerter. Man kan ikke se på et MR (magnetisk ressonanse) bilde og konkludere med at vedkommende bildet er tatt av har smerter på grunn av de prolapsene man ser på bildet. De aller fleste (70%) som har prolaps i ryggen har ikke smerter. Man kan heller ikke si at alle som har stramme muskler har vondt. Mange av de gamle behandlingsmetodene fungerer greit selv om de er basert på feil forståelse av kroppen - mye av den positive effekten man oppnår med diverse behandlingsmetoder er at man stimulerer nervesystemet og hjernen. Se f.eks. på lenken under hva som skjer i hjernen når man blir klødd. Hjernen liker tydligvis å få bekreftelse på at kroppen fremdeles er tilstede - se lenken under om hvordan man nå behandler fantom smerter. Vi kan nok også bedre forklare hvorfor alternative behandlingsmetoder noen ganger virker (bortsett fra placebo) ved å se på hvordan de påvirker nervesystemet og hjernen.
Hver gang vi erfarer / lærer noe så har det skjedd fysiske endringer i hjernen vår. Dette pågår hele tiden. Dessverre kan også den grå og hvite gele massen også lære seg at noe er vondt, skal være vondt, at noen muskler skal stramme seg og bli ømme. Ikke så uvanlig. Studier har vist at mange kan sitte å jobbe dag ut og dag inn foran dataskjermen, men når man stresser dem i tillegg begynner smertene å melde seg. Egentlig er det ikke så stor forskjell på en psykolog og en fysioterapeut - begge kommuniserer med klientens hjerne og nervesystem. Og når man ser fremgang så er det fordi det har skjedd endringer i hjernen. Noen ganger trenger klienten kommunikasjon med både fysioterapeut og psykolog. Det betyr ikke at det er noe galt med en psykisk sett, men det å få større selv innsikt er viktig. Hos fysioterapeuten går det ofte på å få større kjennskap til egenkropp (f.eks. stabilitetstrening - økt kroppsbevissthet kan gi mindre smerte).
Selv fikk jeg nylig operert bihulene hos Dr Geir Grimsmo på Høvik. Kanskje du har sett ham på God Morgen Norge på TV2? Kanskje du så en mandel operasjon på direkten en morgen i 2005? Det var meg. Uansett - etter denne operasjonen når virkningen av lokalbedøvelsen gav seg fikk jeg så vondt i ansiktet / hodet at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. (Ikke la meg skremme deg fra å ta en slik operasjon dersom du trenger det - det blir så mye bedre etterpå!) Det endte med at jeg begynte å "trøstespise" iskrem. Jeg hadde lagt merke til at lokalbedøvelsen hadde gjort fortennene i overkjeven nummene - smertene kom når jeg fikk tilbake følelsen i tennene. Så jeg lot litt iskrem ligge på tennene før jeg svelget. Etter bare noen minutter hadde jeg ikke vondt lenger - enda jeg hadde et blødende sår inne i nesen etter operasjonen. Bare et eksempel på at man kan behandle smerter selv om såret fortsatt ikke er tilhelet - og at det handler om å stimulere nervesystemet på rett måte.
