Tirsdag 1. april 2008
Smertene - er det psykisk?
Jeg leste nylig en interessant artikkel (se lenke under) om kommunikasjonen mellom kronisk smerte pasienter og leger. Det foregår regelrett en maktkamp på legekontoret. Med andre ord var det generelt sett ikke veldig konstruktivt.
Smerte er en følelse på linje med det å være tørst eller sulten. Du blir f.eks. ikke sulten bare fordi magen er tom. Hvor ofte skjer det ikke at man glemmer å spise fordi man er veldig opptatt med noe? Kjenner man sult eller tørste så er det fordi hjernen din vil at du skal få i deg mat eller drikke - det har vanligvis lite å gjøre med psyke å gjøre (bortsett fra når man kjedespiser).
Du kjenner smerte fordi hjernen din - uavhengig av den bevisste delen - har vurdert signalene som kommer til den som faretruende. Etter en skade vil grensen for at hjernen din skal gjøre nettopp det være noe lavere - dette er normalt. Kjenner man smerte (av den kroniske typen) så er det gjerne fordi hjernen din vil at du skal bevege på deg. Det er ikke alltid lett da den bevisste delen av hjernen kanskje er rimelig bekymret for om man vil ta skade av bevegelse eller ikke.
Det jeg vil at du skal forstå er at kroniske smerter kan sitte 100% i hodet ditt - men det er ikke et psykisk problem av den grunn. Din psyke kan selvfølgelig i høyeste grad påvirke smerteopplevelsen - ikke misforstå. Blir man redd og engstelig på grunn av smertene så bidrar ikke det positivt. Det kan faktisk bidra til at hjernen senker grenseverdien for hva som oppfattes som smerte. Men dersom man forstår litt om smerte og aksepterer at det ikke er noe å bekymre seg for så vil man lettere kunne bli bedre.
Den første artikkelen under er interessant fordi den viser at vi skjerper sansene våre når vi blir engstlige. Hjernen er et kjempe spennende organ og vitenskapen er fortsatt i startgropen når det gjelder å forstå hvordan den fungerer.
