Denne helgen skal jeg på kurs med Lorimer Moseley på fredag og med David Butler på lørdag og søndag. Har gledet meg lenge til dette. Disse karene er forfatterene av bøkene jeg har lenket til under. Alle fysioterapeuter burde vite hvem disse karene er og kjenne til bøkene og forskningen de har gjort - hvis man ikke gjør det så burde man ikke behandle folk med fibromyalgi eller andre kroniske smertetilstander.
Denne videoen omhandler et eksperiment jeg ofte forteller mine pasienter om og som jeg har skrevet om tidligere: "The Rubber Hand Illusion". Det de ikke nevner i videoen er at hvis du smekker til gummi hånden så vil ofte test subjektet få vondt. Tror du fortsatt det er ryggen din du har vondt i?
Hvordan langvarige smerter utvikler seg begynner å bli bedre forstått. Dette er av stor betyding for de som lider av fibromyalgi, myalgisk encefalopati (ME), kronisk utmattelsessyndrom / tretthetssyndrom (CFS), nakkesleng og nakkesleng assosierte plager (WAD). Forståelsen for slike plager har også konsekvenser for hvordan vi som terapeuter bør tilnærme oss disse pasientene. Noen møter fortsatt slike pasienter med skepsis og mistro ("Bare ta deg sammen så kan du begynne å jobbe igjen") noe som egentlig bare bidrar til å forverre situasjonen.
De som lider av fibromyalgi blir sannsynligvis begeistret over å lese om dette studiet. Jeg er vel tvilende til at det blir slutt på å behandle "triggerpunkter", men det åpner ihvertfall for andre former for behandling innen fysioterapien.
Problemet med fibromyalgi sitter i hodet, men det er ikke psykisk (les mine andre artikler om smerte også). Fibromyalgi pasienten har økt blodgjennomstrømning i områder av gjernen som er involvert i å kjenne smerte og det er en reduksjon i et område som man mistenker er involvert i følsesmessige reaksjoner på smerte.
Det er ingen relasjon mellom disse funnene og depresjon eller angst.
Forskere ved Högskolan i Gävles Centrum för belastningsskadeforskning har funnet en kobling mellom synstress og muskuloskeletale problemer. Ting som f.eks. å jobbe foran PCen gjør at deler av hjernen må kompensere for optisk uskarphet ved å spenne ciliarmusklene i øynene dette kan forårsake spenninger, smerte og ubehag også i nakke og skuldre.
Sitat fra artikkelen: "Morfinbruken forandrer nervesystemet på en måte som har mange fellestrekk med mekanismer en ser ved utvikling av kroniske smerter. Nervesystemet har en plastisk evne og en «hukommelse» for tidligere stimuli, slik at det reagerer sterkere ved nye stimuli, forklarer Haugan."
Dette har mange fellestrekk med mye av det jeg tidligere har skrevet om smerte.
Jeg treffer jo en god del mennesker hver dag i forbindelse med jobben min. En rekke av disse er sykemeldte fra sitt arbeide.
Del av min jobb er å gi mine klienter / pasienter en viss forståelse av hvorfor de har de problemene de har.
Dessverre er det en veldig utbredt misforståelse at det er arbeidsstillingen og belastninger på jobben som forårsaker
problemene. Det er egentlig bare en liten del av forklaringen!
Stress er gjerne den utløsende faktoren, men det er ikke alltid like lett å se sammenhengen fordi smertene oppstår
gjerne i forbindelse med arbeid. Når man derimot prater med folk å hører hva som skjer i livene deres så ser man
ofte en rekke hendelser i forløpet som har gitt en økning i det daglig dagse stressnivået. Økt stress disponerer en for
"skader".
Men - det som er tragisk. Og som denne posten egentlig handler om er hvordan enkelte som har personalansvar mennesker som
begynner å få smerter / blir sykemeldte begynner å oppføre seg som skikkelige drittunger. Ofte så tror de at de kan forstå
hva andre går igjennom og ber dem bare skjerpe seg og få jobben gjort. Enkelte blir sure og begynner med det jeg vil kalle mobbing.
(Bildet over forteller vel hva jeg syntes om disse lederene.)
Problemet med dette - som burde være selvinnlysende - er at man ødelegger arbeidsmiljøet og gjør at stressnivået øker.
Dette fører til flere sykemeldinger, noe jeg mistenker koster Norges bedrifter mye penger hvert år. Nå vet ikke jeg hva
som inngår i utdannelsen til disse lederene, men å ansette empatiske mennesker virker som en kostnadsbesparende idé.
Andre yrkesgrupper forventer man seg derimot litt mer av. Dessverre klarer noen fastleger å utvise stor mangel på forståelse
for kronisk smerte. Den siste jeg hørte - og denne er drøy - var en lege (jeg vet hvem du er) som fortalte en av sine pasienter
som har et kronisk smerte syndrom at nå som vedkommende klarte å trene et par ganger i uken så var det "bare å motivere
seg litt" for å klare å gå tilbake til jobb. Eh?! 2 timer trening. Jeg syntes det er suverent at vedkommende har fått til dette også
forventer denne legen at vedkommende skal kunne klare 37 timers arbeidsuke? På toppen av alt så var det bare tull å ta
behandling - enda dette er en av hovedårsakene vedkommende har kommet så langt som vedkommende har.
Jeg leste nylig en interessant artikkel (se lenke under) om kommunikasjonen mellom kronisk smerte pasienter og leger.
Det foregår regelrett en maktkamp på legekontoret. Med andre ord var det generelt sett ikke veldig konstruktivt.
Smerte er en følelse på linje med det å være tørst eller sulten. Du blir f.eks. ikke sulten bare fordi magen er tom. Hvor ofte skjer det ikke at man glemmer å spise fordi man er veldig opptatt med noe? Kjenner man sult eller tørste så er det fordi hjernen din vil at du skal få i deg mat eller drikke - det har vanligvis lite å gjøre med psyke å gjøre (bortsett fra når man kjedespiser).
Du kjenner smerte fordi hjernen din - uavhengig av den bevisste delen - har vurdert signalene som kommer til den som faretruende. Etter en skade vil grensen for at hjernen din skal gjøre nettopp det være noe lavere - dette er normalt. Kjenner man smerte (av den kroniske typen) så er det gjerne fordi hjernen din vil at du skal bevege på deg. Det er ikke alltid lett da den bevisste delen av hjernen kanskje er rimelig bekymret for om man vil ta skade av bevegelse eller ikke.
Det jeg vil at du skal forstå er at kroniske smerter kan sitte 100% i hodet ditt - men det er ikke et psykisk problem av den grunn. Din psyke kan selvfølgelig i høyeste grad påvirke smerteopplevelsen - ikke misforstå.
Blir man redd og engstelig på grunn av smertene så bidrar ikke det positivt. Det kan faktisk bidra til at hjernen senker grenseverdien for hva som oppfattes som smerte. Men dersom man forstår litt om smerte og aksepterer at det ikke
er noe å bekymre seg for så vil man lettere kunne bli bedre.
Den første artikkelen under er interessant fordi den viser at vi skjerper sansene våre når vi blir engstlige. Hjernen er et kjempe spennende organ og vitenskapen er fortsatt i startgropen når det gjelder å forstå hvordan den fungerer.
Uansett hvordan man vrir og vender på det - smerte er ikke noe annet enn elektriske signaler som hjernen tolker som smerte.
Dette er livsviktig - uten smerte ville vi høyst sannsynlig forvoldt vår egen død ganske raskt. Vår forståelse av kroniske smerter
har økt dramatisk de siste årene, men det er fortsatt mye vi ikke vet. Mange plager som tidligere har blitt forstått som vonde
muskler, låsninger i rygg og nakke, virvler som er ute av stilling [ min favoritt ] og skjevheter i skjelettet blir nå bedre forklart
som problemer i nervesystemet. Og behandling begynner å dreie seg mer om å stimulere nerver og hjerne på rett
vis enn å løse opp musklatur, knekke opp låsninger, sette på plass skiver og rette opp skjevheter.
Jeg har en bachelorgrad i fysioterapi fra Nederland, ett graduate certificate i manuellterapi fra Australia, en mastergrad i manuellterapi fra Australia og jeg har vært sertifisert i Active Release Techniques® siden 2004. Jeg har min egen prakis ved ART® Norge Klinikken i Moss.